Terapier / Høysensitivitet / Høytsensitivitet - artikkel

Sensitivitet som ressurs

– hos terapeuter, klienter - og andre

Av Rigmor Strømmen
 
Forskning
Nyere forskning gir ny kunnskap og større forståelse for hva det innebærer å være sensitiv, utfordringene det gir, og ikke minst de positive sidene ved det, mens tidligere forskning har vært mest opptatt av de sidene som av samfunnet har vært oppfattet som negative. Sensitivitet er et medfødt og normalt karaktertrekk som inneholder mange ressurser, evner og kvaliteter. Det er ingen sykdom eller svakhet, men mange opplever at sensitiviteten ikke blir forstått eller verdsatt av omgivelsene, men blir sett på som en svakhet og noe de bør ”vokse av seg”. Dermed får de selv følelsen av at å være sensitiv er ”galt”. Samfunnets mangel på kunnskap om og forståelse for sensitivitet fører ofte til utslitthet og sykdom, og dette gjelder for mange av våre klienter. Derfor er det viktig at vi som terapeuter har grundig kjennskap til sensitivitet for å kunne hjelpe den enkelte klient på best mulig måte.
 
Den amerikanske psykologen og forskeren Elaine N. Aron har gjort et stort pionerarbeid med å forske på og skrive om sensitivitet. Hennes forskning viser at sensitivitet er medfødt, at ca 1/5 av alle mennesker er høysensitive, over 20 % er sensitive i varierende grad, og at det er like mange sensitive av begge kjønn. Altså er nærmere halvparten av menneskene sensitive, mens samfunnet vårt er tilrettelagt av og for ikke-sensitive. Andelen sensitive kan vise seg å være høyere når vi får mer forskning. Kunnskap om dette gjør det lettere å akseptere seg selv og andre, og forstå hvorfor omgivelsene virker forskjellig på oss. Vi trenger kunnskap om og aksept for at noen mennesker trenger rolige og harmoniske omgivelser for å trives og fungere godt, uten at de blir oppfattet som ”svake”- eller i verste fall sett ned på. Det er mer riktig å kalle det følsom styrke. Det er ikke noe problem å være sensitiv, hvis ikke omgivelsene gjør det til et problem. I virkeligheten er det en stor gave.
 
Hva er høysensitivitet
Å være sensitiv betyr at nervesystemet er mer sensitivt for subtiliteter i omgivelsene, at en er mer mottakelig for inntrykk, samt at hjernen behandler all informasjon på en dypere måte. Dette gjør at det er lett å bli overstimulert, stresset og overveldet. Det er store individuelle forskjeller på sensitive mennesker, på evner og ressurser, og på hvordan den enkeltes nervesystem blir påvirket i den aktuelle situasjon.

Sensitiviteten kan vise seg på alle områder; kroppslig ved å reagere på enkelte matvarer, reagere sterkere på sukker, tilsetningsstoffer, koffein, alkohol, medisiner, kulde, varme, trekk, lukter, etc.; følelsesmessig ved å reagere sterkere enn andre på støy og støyende atferd, rot og kaos, for mange inntrykk på en gang, andres følelser, ubehagelig oppførsel fra andre, etc.; idealistisk ved å reagere sterkt på urettferdighet, på at noen mennesker kan gjøre andre ondt eller være egoistiske, at en stiller høye krav til seg selv (og andre) etc.; spirituelt ved en indre opplevelse av å være en del av noe større. Dette viser noen av utfordringene den høysensitive må lære seg å ta hensyn til for å leve et godt liv.

Av ressurser kan nevnes: evne til å gi omsorg og hjelp, skape trivsel og god atmosfære, tilføre yrket og arbeidsplassen etikk og verdighet, innlevelse og medfølelse, engasjement, ærlighet, nøyaktighet og grundighet, kreative og kunstneriske evner, ansvarsfølelse, konsentrasjon, oppfinnsomhet, refleksjon, kunne føre dype samtaler, være sterk i en krisesituasjon og gjøre ting på intuisjon.

Høysensitive har ofte store krav til seg selv og sine prestasjoner, har vanskelig for å si fra når de trenger hvile, eller når situasjonen blir for ”voldsom”. De sammenligner seg med de ikke-sensitive, og godtar ikke at de må velge annerledes for å holde seg friske. Å presse seg selv for mye og for lenge, skaper et kronisk indre stressnivå i kroppen, som tapper kroppen for energi, og kan gi mange slags fysiske og psykiske symptomer. Vi møter mange høysensitive blant våre klienter, også fordi de ofte er åpne for alternative metoder.

Balanse
Den sensitive må finne sin individuelle måte å leve på som skaper noenlunde balanse mellom ro og aktivitet, for at evnene og ressursene skal kunne brukes. Overstimulering skaper indre stress som gjør at den sensitive ”mister kontakten” med seg selv og sine ressurser. Derfor fungerer høysensitive ofte dårlig i åpne kontorlandskap, store klasserom, store barnehagegrupper, i store sosiale sammenhenger etc. Mange sensitive har funnet måter å takle utfordringene på, og fungerer godt i samfunns- og arbeidsliv, også som ledere. I Dagens Næringsliv april 2012 stod en reportasje om introverte ledere. Der nevnes boken ”Quiet. The Power of Introverts in a World that can`t stop talking” av Susan Cain, tidligere advokat på Wall Street. Denne boken er oversatt til norsk med tittelen: “Stille”.

Flere bøker
Elaine Arons bok ”The Highly Sensitive Person”, i norsk oversettelse ”Særlig sensitiv”, gir en grundig beskrivelse og forklaring på hva det betyr å være sensitiv, om ressurser og utfordringer. To andre av hennes bøker er også kommet på norsk: ”Særlig sensitive barn” og ”Særlig sensitiv og kjærligheten”. Psykolog Trond Haukedal har skrevet: ”Boken om høysensitivitet”. Det finnes flere bøker om sensitivitet av andre forfattere. Og flere har forsket på høysensitivitet.

Sensitive terapeuter
Gjennom den nye kunnskapen vil mange terapeuter oppdage at de selv er sensitive, eller bli kjent med sin sensitivitet på en ny måte, og få større forståelse for hvordan de kan ta vare på seg selv i terapeutrollen og ellers, så de ikke brenner ut, men kan fortsette å arbeide som terapeuter og hjelpe andre. Det er viktig for sensitive er å leve meningsfullt og være til nytte og hjelp.

Sensitive klienter
Når terapeuten har kunnskap om høysensitivtet, kan klienten hjelpes til å se hvordan forståelse og aksept av egen sensitivitet kan skape endringer i holdning og handling i eget liv som kan bidra til bedre helse. For den sensitive handler det ikke om å ”ta seg sammen” for å kunne presse seg selv ytterligere, og bli enda mer sliten og syk, men å lære å takle utfordringene knyttet til å være sensitiv slik at ressursene kan brukes positivt for en selv og andre. Sensitive som finner en god balanse i tilværelsen mellom ro og hvile, og aktivitet og sosialt liv, som har en arbeidsplass der en trives og et arbeid som føles meningsfylt, er ofte mer tilfredse med livet enn andre. En av de største utfordringene sensitive har, er å finne en arbeidsplass der miljø og tempo passer den enkelte, samtidig som arbeidet skal oppleves meningsfylt og nyttig. Men når dette lykkes, er den sensitive ofte en av trivselsskaperne på arbeidsplassen, samt viser stor ansvarsfølelse og gjør arbeidet grundig og nøyaktig.

Selve møtet med terapeuten er svært viktig for høysensitive som mer enn noen andre har behov for å føle seg ivaretatt og forstått, slik at kropp og psyke kan slappe av og bli mottakelig for behandling. Den høysensitive vil raskt oppfatte om terapeuten har problemer med å romme og forstå ens opplevelser og reaksjoner.

Sensitive, og spesielt høysensitive, får vanligvis ikke godt utbytte av ”hardhendte” behandlinger som for eksempel hard massasje, kiropraktikk eller lignende. Det gir ofte større effekt med mild massasje, lett berøring, Bowen-terapi eller andre mer rolige og omsorgsfulle metoder. Til gjengjeld virker den milde behandlingen dypere på høysensitive, det skal ”mindre til”. Aron anbefaler sensitive å få helbredet psykiske sår og smerter som kommer fra å føle seg annerledes og fremmed, ikke forstått osv. I tillegg viser forskningen at traumatiske barndomsopplevelser setter dypere spor hos høysensitive enn hos ikke-sensitive, og det kan gi store positive helseeffekter å få bearbeidet disse hendelsene. Hjertehealing, følelsesforløsende terapi og lignende er godt egnet til dette.
Utviklingsgrupper gir store muligheter for høysensitive som ofte føler at de er alene med sine problemer, og at ”alle andre” klarer seg så mye bedre. Mange sliter med mindreverd og føler seg utilstrekkelige. Ved å møte andre som har det på tilsvarende måte, kan de få større aksept for seg selv. Gruppene bør være små så alle føler seg sett og inkludert, og det ikke blir for mange å forholde seg til. Den høysensitive er nemlig ”ekspert” på å leve seg inn i andres historier og følelser, ta hensyn til andre, og har lett for å sette egne behov til side. Små grupper gir mulighet for å trene på å være sammen med andre uten å ta deres problemer innover seg, samtidig som en kan bli mer kjent med seg selv og lære å sette ord på egne behov. Blir gruppen for stor, kan det føre til at den sensitive må lukke av for å beskytte seg, og dermed også lukker av for seg selv, noe som begrenser utbyttet.

Mange høysensitive blir sykmeldte og uføretrygdet på grunn av at både de selv og samfunnet for øvrig, mangler forståelse og kunnskap om sensitivitet. Dette er ikke bare en tragedie for den enkelte, men også for samfunnet som mister tilgang til de viktige ressursene disse menneskene har å bidra med, som også de ikke-sensitive nyter godt av. Sensitive som blir sykmeldte, har ofte skyldfølelse over at de ”må gi opp” og ikke klarer mer. Kravene i arbeidslivet om en form for ytelse selv om en er sykmeldt, når den sensitive opplever at det ikke er mer å hente, øker skyldfølelsen og skaper enda mer overstimulering. Det motarbeider tilfriskningen og kan bidra til at personen ender med uføretrygd. Det den høysensitive trenger i stedet er fred fra stress og press og forventninger, mye ro, hvile, tid til å ta seg inn igjen og ta vare på seg selv. Samtidig er det viktig at en ikke blir gående alene med tanker om utilstrekkelighet etc. Der kan vi som terapeuter tilby samtaler og behandlinger som kan hjelpe i prosessen. Det handler ofte om hjelp til å endre holdning til seg selv, til å redusere egne krav, og til å ivareta seg selv på samme måten som en ivaretar andre.

For høysensitive mennesker som er utslitte og syke etter langvarig press, er ikke hard trening det riktige, men først og fremst søvn og hvile, samt sunt og næringsrikt kosthold etc., så kreftene kan bygges opp igjen. Først når kreftene er på vei tilbake, kan høysensitive få utbytte av trening, ellers vil det bare føre til ekstra indre stress, og ytterligere tap av energi og humør. Treningen bør være rolig, spesielt i starten, gjerne rolige turer, yoga eller lignende, og til rolig musikk. Hard tempotrening til støyende musikk skaper indre stress hos mange høysensitive, og virker mot sin hensikt.

Reaksjoner på overstimulering
Reaksjonene høysensitive kan vise på altfor stimulerende situasjoner og omgivelser, varierer fra på den ene siden å trekke seg inn i seg selv og forsøke å gjøre seg usynlig, til urolig og aggressiv atferd på den andre siden. En del barn – og voksne – som diagnostiseres med ADHD, er høysensitive som ikke kan (ofte barn), eller forstår å trekke seg ut av en altfor stimulerende situasjon. I ren frustrasjon og fortvilelse, og i opplevelsen av det uholdbare, reagerer noen med aggressivitet, mens andre blir stille og usynlige, og forsvinner inn i sin egen ”boble” som et forsvar mot situasjonen. Når de blir forstått og det blir tatt hensyn til deres høysensitivitet, og de får omgivelser som passer for dem, kan de fungere normalt. Da fungerer de gjerne bedre enn de fleste, da de ofte er intelligente, omsorgsfulle, fantasirike og nyskapende.

Jo mer vi setter oss inn i hva det vil si å være høysensitiv, jo bedre kan vi hjelpe våre klienter. Søker du et forum for sensitive, finnes Foreningen for høysensitive som arbeider for å gjøre høysensitivitet mer kjent i samfunnet.
HEALING- OG TERAPISKOLEN | Org.nr: 984 724 012 | Trondheim  | Tlf.: 482 76 196